Hopp til hovedinnhold

På knappe 50 år har havbruket gått fra å være ei tilleggsnæring for fiskere og bønder, til å bli en høyteknologisk milliardindustri. 

 

Noen av de som var med på hele reisen lever fortsatt.

 

Hvem skal fortelle historien når de forsvinner?

Havbruk fortjener sin egen plass i norsk historie

De fleste næringsveier og industrier som er en viktig del av norgeshistorien har allerede fått et museum til å ta vare på sin historie. Havbruk er en av landets største og viktigste næring, men det er ingen som tar et nasjonalt ansvar for havbrukshistorien.

Fiskeri Norges Fiskerimuseum - Bergen 1880
Skogbruk Norsk Skogmuseum - Elverum 1954
Vannkraft Kraftmuseet - Tyssedal 1989
Landbruk Vitenparken Campus - Ås 1997
Olje og gass Norsk Oljemuseum - Stavanger 1999
Skrei/Torsk SKREI - Kabelvåg 2026
Havbruk Ikke realisert ?

Historien om norsk havbruk må fortelles av en uavhengig og permanent institusjon, som ikke er basert på profitt og som skal tjene samfunnet og dets utvikling.

 

Havbruksnasjonen Norge trenger et museum.

Ingen har tatt et nasjonalt ansvar for havbrukshistorien. 
Gjenstander forsvinner, bilder falmer og personer dør.

Venter vi 10 år til så er vi for sent ute.

Historien om norsk havbruk er ikke én historie, det er mange. Havbrukshistorien er lokal, nasjonal og internasjonal.

Den handler om alt fra enkeltpersoner til samfunnsutvikling og innovasjon.

Det består av både ned- og oppturer. Utfordringer og problemløsere.  

Våre folkevalgte påpeker at vårt forhold til havet må komme tydligere fram i historiefortellingen:

8.6.1 Eit lyft for kystkultur
Den tidlege utviklinga av dei kulturhistoriske musea i Noreg hadde djupe røter i nasjonsbygginga i siste helvta av 1800-talet. I denne perioden vart visse delar av kultursoga høgare verdsett enn andre. Korleis folk levde og hadde levd i kystområda, vart ikkje like påakta som den tradisjonelle bondekulturen i dei indre delane av landet. I utviklinga av den samla museumssektoren har dette vorte retta opp ein del dei seinaste 50 åra. Det kan likevel vera gode grunnar for å ha eit kystfokus i museumspolitikken dei komande tiåra. Gjennom alle tider har store delar av folket i dette landet hatt blikket vendt mot havet. Det handlar om fiske og fangst med tilhøyrande bygningar, båtar og reiskapar. Det handlar om samferdsle langs kysten og sjøfart til framande land, og det handlar om moderne tider med oljerelaterte næringar, offshoreverksemd og tilhøyrande bygging av skip og plattformer. Dei komande åra vil Kulturdepartementet difor prioritera investeringssøknader som kan lyfta kystkulturen si historie.

Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet — Tillit, ting og tid
Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 2